Vernepleierens kompetanse & oppgaver
Hva er en vernepleier?
Vernepleien er en 3-årig helse -og sosialfaglig utdanning. Ved endt utdanning blir en statsautorisert vernepleier.
Forskjellen på en vernepleier, og sykepleier er ikke veldig stor, men hovedforskjellen er at
sykepleien har mer somatisk sykdomslære, mens vernepleien har mer såkalt syndromlære.
Selv om utdanningene er ganske like, så er det fremdeles steder en vernepleier ikke kan jobbe.
Da særlig hvis en tenker i forhold til sykepleiefaglig kompetanse. De stedene er da så å si bare forbeholdt sykehus.
En vernepleier kan alikevell jobbe på sykehus, men da på rehabiliteringsavdeling. Men en sykepleiers ord skal alltid
gå foran en vernepleier, både i sykehus, og i når det er snakk om akuttpsykiatrisk avdeling.
Selve utdannelsen kom i behovet for kvalifisert personell i omsorgen for utviklingshemmede.
Med kvalifisert personell menes; De som har kunnskaper om menneskets sosiale, psykologiske og fysiske behov. Og hvor pedagogiske
emner skulle ha en sentral plss i utdanningen.
Vernepleier som yrkestittel kan sees i sammenheng med opprinnelsen av utdanningen. I 1957, foreslo overlegen ved Emma
Hjorths hjem at en skulle opprette en egen utdannelse for personale som skulle jobbe med "åndsvake". De fikk tittelen
"vernepersonale".
De fleste vernepleiere arbeider fortsatt i tjenester og tiltak for utviklingshemmede, selv om utdanninen i stor grad
også retter seg mot tjenesteyting overfor mennesker med andre funksjonsvansker. Eksempler på slike funksjonsvansker
kan være: Fysisk funksjonshemming, aldersdemens, psykiske problemer m.m. Felles for disse brukerne er at de har nytte av
den kompetansken vernepleiere har innen miljøarbeid, pleie-og omsorg samt habilitering/rehabilitering.
Habilitering referer til tiltak overfor barn og unge med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger.
Tiltak overfor voksne med funksjonshemninger inkl utviklingshemmede kalles rehabilitering.
Sentrale ferdigheter for vernepleieren er å kunne gi sosial støtte og veiledning eller opplæring/trening når det er nødvendig.
Vernepleieren har også som målsetting å øke eller vedlikeholde brukerens mestring gjennom ulike former for veiledning og trening.
Det seg ha personlig hygiene, husvask. innkjøp. Fysiske og psykiske funksjonsvansker og høy alder kan medføre sykdom og
redusert evne til egenomsorg.
Vernepleieren må derfor både kunne identifisere og imøtekomme den enkeltes behov for omsorg, pleie og sykepleie.
Vernepleierens arbeid kjennetegnes ved at tjenesteyting foregår i direkte kontakt med brukerne med funksjonshemning og er
ofte av langvarig karakter. Vernepleierne arbeiders i hovedsak i den kommunale helse- og sosialtjenesten, og en stor del av
arbeidet skjer i hjemmet til brukerne. Vernepleieren har kunnskaper om ulike funksjonshemninger og deres innvirkning på
fungering og trivsel.
Vernepleieren kan administrere forordnede (les: legge i dosett) medikamenter i alle deler av helsetjenestene med unntak av somatiske sykehus
og akuttavdelinger på psykiatriske sykehus.